2#2006ØSTFOLD IKAS • FYLKESARKIVET I OPPLAND • IKA KONGSBERG • AUST-AGDER KULTURHISTORISKE SENTER • IKA VEST-AGDER • IKA ROGALAND • IKA HORDALAND • BERGEN BYARKIV • IKA MØRE OG ROMSDAL • IKA TRØNDELAG • TR.HEIM BYARKIV • FYLKESARKIVET I SOGN OG FJORDANE • ARKIV I NORDLAND • IKA TROMS • IKA FINNMARK ArkheionRETTIGHETSDOKUMENTASJONLES OGSÅ OM: NETTVERK 3«RETTFERD FOR TAPERNE» 6BARNEVERNSARKIV 12INTERVJUET: EMMA VIK 16OPENARMS PROSJEKTET 18 INNHOLDFør sommerferien gikk Arkivverket inn i en ny epoke da John Herstad gikk av somriksarkivar og Ivar Fonnes tok over embetet. Ivar Fonnes er slett ikke noe ubeskrevetblad i arkivverdenen. Han har vært i ledelsen på Riksarkivet i flere år og faglig sett erhan kjent som forfatter av ”Arkivhåndboken” og som en av arkitektene bak krav-spesifikasjonene til Noark4 og Asta5.Riksarkivarembetet er vel en av de viktigste stillingene innen vårt fagområde. Vistår stadig foran store utfordringer som vi håper det vil være vilje til å gripe fatt i.Gjennom vår generelle viten konkretisert gjennom den store arkivkartleggingen tilABM-utvikling i 2005, ser vi at det ligger store utfordringer til vår evne til omstillingog samarbeid. Selv om selve rapporten fra undersøkelsen ikke er klar, vet vi at detfinnes hundrevis av institusjoner som oppbevarer arkiv. De fleste av disse er ikke arkivinstitusjoner, men historielag, lokalhistoriske samlinger, biblioteker eller muséer.Denne erkjennelsen viser hvor viktig samarbeid er og vil være. For; arkiv er et selv-stendig fagområde som ikke alle behersker automatisk selv om de oppbevarer arkiv.Det er selvsagt fantastisk at alle disse institusjonene har vært opptatt av å ta imot ogbevare arkivsaker. Uten denne innsatsen ville landet hatt mye mindre historiskeprivatarkiver. Men – kan vi leve med at denne innsatsen i stor grad er basert på tilfeldighetenes spill og frivillig innsats? For å få en god geografisk, faglig forsvarlig,arkivdekning av hele landet, burde alle fylker ha fylkes- eller regionalarkiv med an-svar for faglig forsvarlig behandling av private arkiver. Dette vil kreve økonomiskeressurser og politisk vilje fra både stat, fylkeskommuner og kommuner.I dette bildet er det at store aktører som Riksarkivet og ABM-utvikling må brukesine posisjoner og samarbeide mot et felles mål.Dette nummer av Arkheion tar for seg temaet ”Rettighetsdokumentasjon”. I bunnog grunn er dette den viktigste grunnen til å oppbevare arkiv. Vi finner dokumenta-sjon for enkeltpersoners og gruppers rettigheter nedtegnet i arkivene. Disse sakeneer jevnlig etterspurt. Hva som ligger i begrepet er ganske omfattende. Det kan væreforretningsavtaler, oppmålinger av grenser, kjøpekontrakter eller direkte relasjonermellom det offentlige og enkeltpersoner. I kommunal sammenheng finner vi detteinnen undervisning, helse, barnevern og sosialsektor. I denne omgang vil vi begrensetemaet til disse siste forhold.Vi står altså ovenfor et saksområde som det har vært vanskelig å nærme seg pågrunn av mange motforestillinger. Det er en menneskerettighet å bli glemt, saDatatilsynet for en del år siden. Dette gjorde at mange verdifulle arkiv ble kassert.Stiftelsen Rettferd for taperne har gjennom flere år kjempet frem en mer åpen holdning. Vi har sett problemene noen kommuner har fått på grunn av manglede arkiver. Innstillingen til problematikken i dag er nok blitt mye åpnere, men vi strirfortsatt med fortidens synder...Red.Frøydis Antonsen (IKAT)Nansy Schulzki (AiN)Jens Rønning (IKATrø)Morten Johansen (TBA)Maria Fausa (IKAM&R)Karianne Schmidt Vindenes (FS&F)Mona Nielsen (BBA)Åse Eikemo Strømme (IKAH)Sigve Espeland (IKAR)Bård Raustøl (IKAVA) Inge Manfred Bjørlin (AAKs) Steinar Marvik (IKAK)Tormod Holdbrekken (FiO)Lene-Kari Bjerketvedt (ØIKAS)Trykk:Lobo MediaGrafisk design:Karin WiweNETTVERK FOR RETTIGHETSDOK. . . . . . .3STIFTELSEN “RETTFERD FOR TAPERNE” . .6BEHANDLING AV BARNEVERNSSAKER .9BARNEVERNSARKIV . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .12DOK.I SKOLE- OG SOSIALARKIVENE . .14INTERVJUET: EMMA VIK . . . . . . . . . . . .16OPENARMS PROSJEKTET . . . . . . . . . . .18DET DØGNÅPNE ØSTFOLD . . . . . . . . .20HARRY POTTER OG ARKIVENES DAG .22INTERNSIDER:ØSTFOLD IKAS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .23FYLKESARKIVET I OPPLAND . . . . . . . . .23IKA KONGSBERG . . . . . . . . . . . . . . . . .24AUST-AGDER KULTURHISTORISKE SENTER . .24IKA VEST-AGDER . . . . . . . . . . . . . . . . .25IKA ROGALAND . . . . . . . . . . . . . . . . .25BERGEN BYARKIV - SENTRALARKIVET .26IKA HORDALAND . . . . . . . . . . . . . . . .27IKA MØRE OG ROMSDAL . . . . . . . . .27IKA TRØNDELAG . . . . . . . . . . . . . . . . .28TRONDHEIM BYARKIV . . . . . . . . . . . . . .28FYLKESARKIVET I SOGN & FJORDANE29ARKIV I NORDLAND . . . . . . . . . . . . . . .29IKA TROMS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .30IKA FINNMARK . . . . . . . . . . . . . . . . . . .30ISSN 0809 -1145LEDERArkheionDeltakere:Interkommunalt arkiv i Finnmark (IKAF)Interkommunalt arkiv i Troms (IKAT)Arkiv i Nordland (AiN)Trondheim Byarkiv (TBA)IKA Trøndelag Iks (IKATrø)Interkommunalt arkiv Møre og Romdal IKS (IKAM&R)Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane (FS&F)Bergen Byarkiv (BBA)Interkommunalt arkiv i Hordaland IKS (IKAH)Interkommunalt arkiv i Rogaland IKS (IKAR)Interkommunalt arkiv i Vest-Agder (IKAVA)Aust-Agder Kulturhistoriske Senter, Arkivet (AAks)IKA Kongsberg (IKAK)Fylkesarkivet i Oppland (FiO)Østfold Interkommunale Arkivselskap (ØIKAS)Arkheion er medlemsblad for de kommunalearkivinstitusjonene i Norge. Vi er 15 medeieresom representerer 15 av landets fylker. Bladet tar sikte på å være fagtidsskrift for denkommunale arkivsektor i landet. Fast redaktør: Steinar Marvik (IKAK)Nansensgate 13616 KongsbergTlf.: 32 76 40 27Telefaks: 32 76 40 39E-post: steinar@ikakongsberg.no IKA KONGSBERG TEKST: JUNEWAHL>>>På kommunearkivkonferansen, som i fjor ble arrangert i Bergen, ble det invitert til møte angåendeoppstart av nettverk for personregistre. Tanken om et personregisternettverk hadde meldt seggjennom mange år innen fagfeltet. Da initiativet ble tatt av IKA Kongsberg, var utgangs-punktet å få til et nasjonalt samarbeid for utarbeidelse avfelles retningslinjer, maler, veiledninger samt å få samord-net den kompetansen som kommunearkivinstitusjonene(KAI) sitter på. På denne måten ville vi også kunne høynemiljøets kompetanse. På møtet i Bergen ble idéen presentert, responsen fra institusjonene var positiv og det ble nedsatt en prosjekt-gruppe for å bringe prosjektet videre. Institusjonene somble valgt inn i prosjektgruppa var Arkiv i Nordland, IKAHordaland, Bergen byarkiv, IKA Trøndelag, Trondheim byarkiv og IKA Kongsberg.Da arbeidet med en søknad om støtte fra ABM-utviklingvar i gang, falt også vårt mandat på plass. Nettverketsmandat ble, i hht. søknaden, følgende: ”Prosjektets mål er å etablere et samarbeid mellom kommunearkivinstitu-sjonene om behandling av rettighetsdokumentasjon. Viønsker et tettere nasjonalt samarbeid for utarbeidelse avfelles retningslinjer for behandling av personregister, maler for rutiner, veiledninger og håndtering av innsyns-problematikk samt kompetanseheving gjennom faglige diskusjoner. På sikt ønsker vi å utvikle eninformasjonsbase for brukere av rettighets-dokumentasjon”. I alt 19 institusjoner har svartpositivt på å delta i nettverket.Fra å hete ”personregisternettverk” ble sam-arbeidet nå døpt om til ”nettverk for rettighets-dokumentasjon”. Hva er så rettighetsdokumenta-sjon? I kommunal sammenheng vil begrepet enten knytte seg til individuelle, sosiale rettig-heter eller eiendomsrettigheter. I vår sammenheng brukervi begrepet i tilknytning til individuelle, sosiale rettigheter.Denne type dokumentasjon vil vi bl.a. finne hos barnevern,sosialetat, skolevesen, PPT, helsevesen osv. Det krever spesiell kompetanse for å håndtere denne type materiale.Vi som arbeider innen fagfeltet må besitte kompetanse påområder som arkivfag, jus og saksbehandling. I den gradarkivinstitusjonene får mer ansvar for å gi innsyn direkte tilbrukerne, vil vår kompetanse på å møte brukerne ogsåmåtte høynes.Vi ser at folks bevissthet rundt egne rettigheter erøkende. Vi har også blitt smertelig klar over hvor viktig dokumentasjon omkring egen oppvekst er for enkelt-personer. Det er ingen tvil om at det må stilles høye kravbåde til oss som arkivarer og til kommunenes saksbehand-lere når det gjelder kvalitet på dokumentasjon samt opp-bevaring. Fokuset på innsyn i personsensitivt materiale gjør detnødvendig med gode retningslinjer som sikrermaterialet på best mulig måte. Det er her visom arkivarer kommer inn. Vi må settekommunene våre i stand til å etterleve dekrav som stilles, og utarbeide retningslinjersom bidrar til at materialet blir forskriftsmes-sig forvaltet. Det er gjennom samarbeid at nett-verket kan bidra til å høyne både institusjonenes ogkommunenes kompetanse.Prosjektgruppa søkte ABM-utvikling om midlertil opprettelse av nettverket, og fikk tildelt150.000 kroner i prosjektmidler. HovedsakeligNETTVERKFOR RETTIGHETSDOKUMENTASJON!Arkheion -2#20063«Å dele kunnskap gir mer kunnskap.» har prosjektgruppas oppgaver bestått i å opprette nettverket,nedsette en faggruppe, i tillegg til å arrangere fagseminar forinstitusjonene. Vi fant raskt ut at nettverkets samarbeidsformmåtte være nettbasert, og vi ønsket oss et verktøy i likhetmed samhandlingsrommet til arkivplan.no. Institusjonenetrenger et forum for å kunne diskutere, drøfte problem-stillinger, utveksle erfaringer og samarbeide om utvikling avretningslinjer og veiledere for våre kommuner. Men i motsetning til samhandlingsrommet er arkivprosjektsideneforbeholdt KAI.Etter et halvt års arbeid for prosjektgruppa, tok faggruppaover det videre arbeidet med nettverket. Faggruppa som ernedsatt er representert ved IKA Hordaland, Arkiv i Nordland,Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane, Bergen byarkiv og IKAKongsberg. Faggruppa har tatt føringene fra prosjektgruppavidere og fortsatt arbeidet med utvikling av nettsidene, organisering av videre samarbeid i nettverket og gjennom-føring av fagseminar. Vi har til nå opprettet nettsidene arkivprosjekt.nxc.no. Vi har valgt å bruke samme leverandør av våre sider som til arkivplan.no. Dette er først og fremst gjort med tanke på at vifår et oppsett som er kjent for alle, og at vi slipper å brukeunødvendige ressurser på å lære oss å bruke et nytt verktøy.Sidene er ikke opprettet bare til bruk for nettverk for rettig-hetsdokumentasjon, men er tenkt brukt av alle typer nett-verk, prosjekter og samarbeid institusjonene går sammen om. Vi er i gang med å få på plass en struktur og å legge ut informasjon på sidene. Tanken er at vi her skal samle alle typer veiledninger, rutiner, retningslinjer og lignende som institusjonene har utarbeidet. I tillegg skal det legges ut malerfor videreutvikling av ovennevnte dokumentasjon. I forbin-delse med videreutvikling av allerede utarbeidede retnings-linjer ønsker faggruppa at det nedsettes mindre arbeids-grupper som kan jobbe frem nye og bedre produkter. Det blirlaget en mal med punktvise stikkord som sier noe om hva enny retningslinje bør inneholde. Dette gjøres blant annet for åforenkle oppstart av oppgavene for arbeidsgruppene, sam-tidig som vi ønsker å standardisere retningslinjene som utarbeides. Arbeidsgruppene står selvsagt fritt til å kommemed forslag til utvidelse av innhold og på hvilke punkter manønsker å sette et spesielt fokus. Ideen med fagseminar ble først presentert på det førstemøtet i Bergen i fjor under KAI konferansen. I søknaden tilABM-utvikling var et slikt seminar definert inn i prosjektet. Itildelingen fra ABM-utvikling ble det ikke gitt midler til dette.Uten økonomi til fagseminar ble videre arbeid med et slikt arrangement vanskeliggjort. En tid jobbet både prosjekt- ogfaggruppa på siden av prosjektet med dette, men faggruppavedtok etter hvert å legge seminaret på is inntil videre. Det vi i stedet så et behov for var å arrangere et møte for deinstitusjonene som har knyttet seg til nettverket. Vi har kaltdet for en ”rundbordskonferanse”. Her skal veien videre fornettverket diskuteres, hvordan nettverket skal organiseres ogi tillegg få satt fokus på faglige problemstillinger vi sliter medi hverdagen. I hht. vårt mandat ønsker vi på sikt å utvikle en informa-sjonsbase for brukere av rettighetsdokumentasjon. Dette vilvære et prosjekt som vil kunne settes i gang når KAI har kommet steget videre i forbindelse med å samordne sin kompetanse og utvikle et nasjonalt samarbeid. Så langt har vi kommet frem til at faggruppa fortsetter sittarbeid, dvs. å fungere som redaksjonsgruppe for prosjektetrettighetsdokumentasjon på nettsidene. Vi ønsker at fag->>>arkivprosjekt.nxc.no4Arkheion - 2#2006 gruppa skal jobbe med faglige problemstillinger i tillegg tilå holde nettsidene oppdatert. I tillegg ser vi det hensiktsmessig at faggruppa også harfunksjon som referansegruppe overfor de arbeidsgruppenesom nedsettes til å utvikle og videreutvikle nye retnings-linjer.På KAI-konferansen i Trondheim denne høsten ble leder-gruppa informert om fremdriften av nettverket.Problemstillinger knyttet til nettverket og nettsidene bletatt opp. Sidene er opprettet for hele KAI-miljøet. Vi serdet som helt nødvendig at arbeidet med utvikling og driftav sidene løftes ut av faggruppa. I tillegg ser vi behov foren styringsgruppe som kan stå for videreutvikling av selvenettverket. Det ble på ledermøte konkludert med at fag-gruppa skriver en rapport til fagseksjonen for kommunalearkiv som kan ta videre stilling til saken. Rapport til fag-seksjonen vil bli skrevet i løpet av høsten. Hvor går så veien videre? Vi har nå tatt det første skrit-tet både med tanke på samarbeid innen KAI-miljøet, menogså at vi som fagmiljø i fellesskap kan synliggjøre oss på en helt annen måte enn før. Det ligger en lang og krevende vei foran oss, men vi som fagpersoner ser at behovet for samarbeid i større grad enn før presser segfrem. Dette fordi vi jobber med problemstillinger det blir satt større fokus på enn tidligere og som har stor innvirkning på enkeltindividet.Vi har dessverre en situasjon i dag hvor mye arkiv-materiale som dokumenterer enkeltmenneskers liv hargått tapt. Målet vårt må være at vi slipper å komme i enlignende situasjon i fremtiden. Med utgangspunkt i uttalelsen: ”å dele kunnskap gir mer kunnskap”, har vi mulighet til å gjøre kommunene våre i stand til å forvaltearkivmateriale på en skikkelig måte. •Arkheion -2#20065Foto: Jenny Pearson I den forbindelse tenkte vi at det kunne være interessant åsnakke med ”Stiftelsen Rettferd for taperne” og deres sværtengasjerte generalsekretær Ola Ødegaard. Stiftelsen må veltrygt kunne sies å være en stor bruker av arkivene vi snakkerom i denne sammenhengen. Generalsekretæren ville sværtgjerne ta i mot oss, og mener at det arbeidet arkivinstitusjo-nene har startet på er svært viktig. Stiftelsen startet sitt arbeid i 1993, og har til sammen fåttover 53 000 henvendelser fra folk som vil ha hjelp til å søkeom erstatning og oppreisning. Fram til 1. aug. 2006 har 306søknader om billighetserstatning fra staten blitt innvilget.Beløpet som er utbetalt til disse taperne er på 20 780 000 kr.Helt siden starten er det blitt gjort utallige henvendelser tilarkivene, vesentlig fylkeskommunale og kommunale. Det erfor det meste skoleetaten og barnevernet som har fått flestforespørsler.– At en organisasjon begynte å”plage” offentlige etater med be-gjæring om innsyn i sensitive arkiverpå vegne av privatpersoner var velikke helt enkelt i starten. Hva slagsholdninger ble dere møtt med?– Det er helt klar at i de aller første årene var det en noksåstor skepsis til det vi drev med. Mange kommuner sa ”neitakk”, og kunne ikke hjelpe oss, fordi de mente at vi ikkehadde krav på få utlevert noe som helst. Dette til tross for atvi fra første dag stilte med fullmakt fra de vi førte saken for. Holdningene har nok endret seg, og ganske vesentlig etter19 sept. 1995, da vi var på slottet og orienterte Kong Haraldom vår organisasjon, og det arbeidet vi gjorde. Det var i ut-gangspunktet en ”taper” som hadde henvent seg til slottetfor å be om en audiens hos Kongen. Han ba samtidig om atjeg måtte få bli med på den audiensen. Vi fikk inntrykk av at dørene ble mer åpne etter dette, men ikke på langt nærnok.– Blir dere likt behandlet i alle offentlige arkiver?– Inntrykket er at Fylkes-kommunene/kommunene harvært de instansene som har værtminst imøtekommende. De harvært et svært vanskelig ledd åforholde seg til. Det har værtsvært vanskelig å skaffe fram dokumentasjon fra disse arkivene. Der har det vært enFYLKESARKIVET I OPPLANDTEKST: TORMODHOLDBREKKENIntervju med Ola Ødegaard,Generalsekretær i Stiftelsen «Rettferd for taperne»De kommunale arkivinstitusjonene har startet et prosjekt for å bedre håndteringen av rettighetsdokumentasjon. Dette omfatter de delene av arkivfaget som tar for seg behandling av personregistre. Mandatet til prosjektgruppa er blant annet å oppnå et tettere nasjonalt samarbeid for utarbeidelse av felles retningslinjer for behandling av personregistre, maler for rutiner, veiledninger, håndtering av innsynsproblematikk samt kompetanseheving.ERFARINGERMED BRUK AV RETTIGHETSDOKUMENTASJON«Vi er alle vinnere og tapere!»6Arkheion - 2#2006 >>>7svikt hele veien. Sitter nok enda noen kommunalt ansattesom føler at ”dette kan vi ikke gi ut”. Det påfallende harvært uviljen mot å samarbeide, selv om arkivene er der ogdokumentene i utgangspunktet er tilgjengelige.– Vi har et eksempel fra Hå kommune i Rogaland. En person henvendte seg til oss og ville ha hjelp til å føre sakensin, for å få billighetserstatning. Vår klient hadde besøkt sosialkontoret i kommunen og fått framlagt dokumentasjonpå over 200 A4 sider i sin sak. Vedkommende kunne seigjennom dokumentene på sosialkontoret, men fikk ingen-ting utlevert.– På hvilket grunnlag ble det nektet å utlevere dokumenter?– Nei, de mente vel at vedkommende ikke hadde noenrett til det. Generalsekretæren i Taperforeningen kunne heller ikke få utlevert dokumenter, selv med fullmakt fra sin klient. Kommunen svarte med at dersom dokumenterskulle utleveres måtte en advokat ordne det. Vi fikk vår advokat til å tilskrive kommunen, og resultatet av det ble at bare 4 sider av over 200 ble utlevert. Klage ble sendt til fylkesmannen i Rogaland, og vi fikk medhold, men kommunen nektet fremdeles å gi ut flere dokumenter. Tiltross for fylkesmannens vedtak, ble det aldri gitt ut noe mer dokumentasjon fra Hå kommune. Lykken var kanskjebedre enn forstanden akkurat i denne saken, for personendet gjaldt, ble innvilget billighetserstatning fra staten.– Arkivrutinene rundt omkring i landet varierer en goddel. Noen er som sagt tilbakeholdne og uvillige mot å utlevere dokumenter. Vi har imidlertid aldri hatt noen problemer med Statsarkivene, de har vært veldig greie å ha med og gjøre og har bestandig behandlet oss på en profesjonell måte. Byarkivene har også stilt opp for oss, og har nok hatt en bedre orden enn de andre kommune-arkivene. – Har du inntrykk av at det finnes arkivrutiner?– Nei, når det gjelder kommuner, så føler vel ikke vi at rutinene er der.– Men noen arkiver er vel rett og slett borte?– Ja, et av de største problemene våre er at mange institusjonsarkiver er kommet på avveie. Vi har prøvd å få tilen oversikt over samtlige barnehjem og skolehjem i landet.Når det gjelder skolehjemmene så er saken for så vidt grei,for der har dokumentasjonen gått til statsarkivene. Vi forsøkte for et par tre år siden å lage oss et registerover barnehjemmene. Dette har vært vanskelig på grunn avnavneskifter osv., og at mange av hjemmene har vært dreveti privat regi. Kommunene har stort sett svart at de har hattlite å bidra med i denne sammenhengen, så det er mangebarnehjem vi ikke får tak i dokumenter fra i det hele tatt.Kristne organisasjoner som har drevet barnehjem har av ogtil vært i tvil om hvor arkivene har tatt veien. Vi har hatt møter med noen av dem for å avklare om det eventuelt vargrunnlag for å saksøke dem for å ”ha tulla bort” dokumen-tene. Det har ikke kommet så langt at noen er blitt saksøktenda, men dette er noe vi har vurdert. Vi vet ikke, men vi fårinntrykk av at kristne organisasjoner som har drevet barne-Rettferd for taperne hjem har gjemt vekk arkiveneog glemt dem.– Dere har erfart en vissholdningsendring i forhold tilbehandlingen dere får ute i deoffentlige og private arkivene,men synes dere at arkivverket har tatt noe ansvar for å bedre oversikten, tilgangen og rutinene til de arkivene dere er bruker av?– Nei det føler vi ikke. I kommunal sektor menervi vel at det er for lite kunnskap om personregisterarkiver og hvordan disse skal betjenes. – Har dere snakket med Riksarkivet om hvordan dere opplever dette?– Nei det har vi ikke, men det burde vi kanskje gjøre. Deter selvsagt svært betydningsfullt for oss at arkivarbeidet blirgjort på en profesjonell måte, og kan vi påvirke ved å snakkemed Riksarkivet, så gjør vi gjerne det. Stiftelsen Rettferd for taperne har nå snart avsluttet ett besøk hos alle fylkesmennene i Norge der de blant annet harbedt om at reglene for arkivering i kommune Norge blir inn-skjerpet, samt at dagens arkiver blir sikret, slik at man ikkemøter det samme uføre om 20 år.– Har det vært saker der dere har klart å påvirke arkiv-myndighetene?– For noen år siden var vi i konflikt med Datatilsynet somville makulere alle dokumenter som var arkivert på sentral-registeret for åndssvake barn. Vi tok en kamp og anket denavgjørelsen til departementet, og gikk til Stortinget for å fåhjelp slik at disse arkivene kunne bevares for ettertiden.Riksarkivet støttet også vårt syn den gangen. Det hadde værten katastrofe om vi ikke hadde vunnet fram i denne saken.Vi mener selv at vi kan være stolte av at vi klarte å bergeåndssvakeregisteret. Tidligere barnehjemsbarn og skole-hjemsbarn er arkivert i sentralregisteret for åndssvake barn.Det er stort sett der de er, og vi har fått mange dokumenterut derifra. Vi hadde fått enorme problemer med å dokumen-tere sakene for våre klienter dersom dette arkivet hadde blittmakulert. Åndssvakeregisteret blir i tillegg til arkivene for taterne og krigsbarna oppbevart i Riksarkivet.Tiden går fort, og med et blikkpå klokka spør vi om hvor langtid det er satt av til oss, i ære-frykt for alle de som har henventseg til stiftelsen for å få hjelp. Viblir beroliget med at det er helt opptil oss. Ser man seg rundt på kontoret tilGeneralsekretæren får man mange bekreftelser på at han ikke akkurat har kastetbort tiden. Her henger det mange takkehilsener ogæresbevisninger på veggene, som vitner om et stort engasje-ment. Blant annet ser vi et bilde som viser utdelingen avJohn Ingolf Alvheims ærespris på Fremskrittspartiets lands-møte i år. På et annet sted henger diplomet som bevitner atOla Ødegaard er tildelt kongens fortjenestemedalje i gull forsitt arbeid. Det ble han tildelt 20. august i 2005. Vi ser ogsået par karikaturer, laget av kjente tegnere.Vi får inntrykk av at denne mannen har opplevd sværtmye. Litt av sin tid, nærmere 2 timer, brukte han på oss. Deter vi svært takknemlige for, og takker så mye for han tok imot oss. Hvis han får tid til det, planlegger Ola Ødegaard å avslutte jobben sin om fem år, når han fyller 70 år. Det skal bli interessant å lese om ønskede kvalifikasjoner i utlysnings-teksten når det skal ansettes en etterfølger. •Informasjon om Stiftelsen Rettferd for taperne og deres arbeid finnes på nettstedet www.taperne.no>>>www.taperne.no«Vi er alle vinnere og tapere!»8Arkheion - 2#2006 Arkheion -2#20069De andre sakenekom direkte fraprivatpersoner eller via advokaterog sosialkontoreretc. Dette varkunder som entenønsket å søke erstatning fra Bergen kommune, andre kommuner eller fraStaten. Bakgrunnen for erstatningsordningen i Bergen er atkommunen ønsket å ta et moralsk ansvar og gi en uforbehol-den unnskyldning for de kritikkverdige forhold barnehjems-barn ble utsatt for under institusjonsopphold i perioden 1954 -1980 (se Granskningsutvalgets rapport 06.06.03). Etter vedtakfra Bergen Byråd ble det opprettet et Erstatningsutvalg somhadde ansvar for selve utdelingen av erstatning. Erstatnings-utvalget opprettet så Sekretariatet for Erstatningsutvalget sombehandlet søknadene. De mottok telefonhenvendelser, sendteut søknadskjemaer, intervjuet søkerne, og henvendte seg blantannet til Bergen Byarkiv for nødvendig dokumentasjon. SØKNADENEI søknadene fra Sekretariatet for Erstatningsutvalget ble det presisert hvilken dokumentasjon vi skulle finne fram. Ut i fra dette begynte vi å lete. Av og til fant vi opplysninger om den en-kelte person med en gang, andre ganger brukte vi flere dager. Til tross for at søker hadde fylt ut skjemaet til Sekretariatetfor Erstatningsutvalget manglet det ofte viktig informasjon.Dette problemet gjaldt også søknader som vi fikk direkte fraprivatpersoner, eller via sosialkontorer og advokater.Informasjon som for eksempel navneendring, foreldres navn,bostedsadresse for det aktuelle tidsrommet etc manglet. Detteer imidlertid en kundegruppe som ofte har sviktende hukom-melse, mange har psykiske problemer og andre igjen har lese-og skrivevansker. Det er mange hensyn å forholde seg til. På senhøsten 2005 fant vi det nødvendig å utarbeide egetinformasjonsmateriell. Spesielt siden nesten halve kunde-gruppen ikke var erstatningssøkende i Bergen kommune. Vi laget et skjema som vi ønsket at hver eneste kunde skullefylle ut. Det ble distribuert til alle sosialkontorene i Bergenkommune, aktuelle advokater, diverse statlige departementerog til enkeltpersoner.ARKIVENEVed Bergen Byarkiv har vi mange barneverns- og skole-relaterte arkiver. Mange av dem er verken ordnet eller digitali-sert, enkelte arkiver mangler vesentlige deler, som mapper osv. I mange situasjoner har vi måttet rekonstruere personers for-tid ut i fra det lille vi har funnet. På det nåværende tidspunktfinnes det med andre ord ingen enkel måte å søke i arkivenepå. Vi må gå inn i hvert enkelt arkiv å lete manuelt til vi finnerdet vi er på jakt etter. Dette er til tider meget tidkrevende, ogmye tid kunne vært spart hvis arkivenes tilstand og tilgjenge-lighet ble bedre. Enten at man fikk lagret elektronisk de arkivene som vi bruker oftest, eller at den generelle ordningenav arkivene blir intensivert. For å lette noe på arbeidssituasjonen skrev vi en fullstendig liste over alle barneverns- og skolerelaterte arkiver som vi oppbevarer ved Bergen Byarkiv. Listen inneholder navn på denenkelte institusjon, samt en oversikt over aktuelle bestand-deler. Listen ble sammen med søknadsskjemaet distribuert uttil de aktuelle parter, som nevnt ovenfor.I løpet av de senere årene har Formidlingsavdelingen ved Bergen Byarkiv opplevd en stor pågang frapublikum som ønsker innsyn i barnevernssaker. Bare i 2005 behandlet vi over 600 av dem, der over halvparten kan relateres til erstatningsordningen i Bergen kommune. BERGEN BYARKIVTEKST: KRISTINS.KJOSMASSEBEHANDLING AV BARNEVERNSSAKER: ERFARINGER FRA FORMIDLINGSAVDELINGEN VED BERGEN BYARKIV I ÅRET 2005>>> Next >