LES OGSÅ OM: GJEMT,MEN IKKE GLEMT 3VALGSTYRET AV 1905 6ÅRET 1905 I SOGN OG FJORDANE 10INTERVJUET: RUNE NORDTØMME 16ARKIVUTDANNING I FRANKRIKE18BLANT ARKIVARER I ST.PETERSBURG 20Arkheion2#2005JUBILEUMSÅRET1905 - 2005I KOMMUNENEØSTFOLD IKAS • FYLKESARKIVET I OPPLAND • IKA KONGSBERG • AUST-AGDER KULTURHISTORISKE SENTER • IKA VEST-AGDER • IKA ROGALAND • IKA HORDALAND • BERGEN BYARKIV • IKA MØRE OG ROMSDAL • IKA TRØNDELAG • TR.HEIM BYARKIV • FYLKESARKIVET I SOGN OG FJORDANE • ARKIV I NORDLAND • IKA TROMS • IKA FINNMARK Foto: A. G. KjetsåFoto: Åmli histoirelag/AAks INNHOLDDet store jubileumsåret 2005 har strengt tatt lite medkommunearkivene å gjøre. En gjennomgang av for-mannskaps- og kommunestyreprotokollene fra 1905 vilsnaut nok avsløre en eneste sak som omhandler unions-oppløsningen. Kommunene var likevel sterkt involvert.Det var de kommunale valgnemndene som sto for de for-skjellige avstemninger som ble holdt det året.Valgprotokollene gjenspeiler hvem som hadde stemmerett, hvilke stemmer somble forkastet og hva resultatet ble. Slikt sett hadde kommunene en viktig rolle ispillet om unionen.Flere kommunale arkivinstitusjoner har likevel valgt jubileet som bakgrunnfor å lage utstillinger. Dette skyldes først og fremst behovet for å synliggjøre dekommunale arkivene. Det er mange ferske depotinstitusjoner som trenger publisitet, trenger å vise at de har historisk materiale. Alle de interkommunalearkivdepotene er mindre enn 5 år gamle, formellt sett er det eldste bare 2-3 årgammelt. Det gjelder derfor å nå fram til sitt publikum.Det norske arkivlandskapet er et begrep som har vært brukt i mange år nå.Dette er ikke noe statisk terreng, noen steder skjer forandringene fort. Det harvært tatt en rekke initiativ de senere årene angående arkivenes fremtid. Det ernettopp levert en innstilling fra Nysæter-utvalget som diskuterer 3 mulige modeller for norske arkivinstitusjoner. Et viktig poeng her er at alle steder iNorge bør ha likeverdige tilbud. Dagens situasjon er langt fra slik. Noen kom-muner har gode lokalhistoriske arkiver og er tilknyttet et IKA eller et byarkiv.Andre har ingen av disse mulighetene.ABM-utvikling har i dag et bibliotekstidsskrift og et museumstidsskrift og ønsker i tillegg å ha et arkivtidsskrift. Det har vært et par møter for å se på muligheter, blant annet for å bruke Arkheion som grunnlag for et slikt tids-skrift. Redaksjonskomiteen har på sitt møte i september sagt at det ikke er aktuelt i denne omgang. Vi vil likevel ønske et eventuelt nytt tidsskrift vel-kommen. Det vi mangler innen vår sektor er et arkivteoretisk tidsskrift.Arkivenes dag nærmer seg igjen. Dagen i år er 12. november og det over-ordnede temaet er ”Venner og fiender i Norden”. En del vil nok benytte muligheten for å bruke unionsoppløsningen som tema. Det blir en delarrangementer rundt om i landet.Det er mange som har grunn til å feire i år. En av dem er også Riksarkivet som i september åpnet nytt tilbygg. Vi gratulerer.Red.Redaksjonskomite:Ole Stian Hovland (FS&F) nestred.Hege Sætrum Kenny (IKAF)Frøydis Antonsen (IKAT)Nansy Schulzki (AiN)Jens Rønning (IKATrø)Morten Johansen (TBA)Mads Langnes (IKAM&R)Karin Gjelsten (BBA)Åse Eikemo Strømme (IKAH)Sigve Espeland (IKAR)Kjetil Reithaug (IKAVA) Inge Manfred Bjørlin (AAKs) Steinar Marvik (IKAK)Tormod Holbrekken (FiO)Lene-Kari Bjerketvedt (ØIKAS)Trykk:Lobo MediaGrafisk design:Karin WiweJUBILEUMSUTSTILLINGEN . . . . . . . . . . . .3VALGSTYRET - KILDE TIL STUDIER 1905 . .61905-MANNTALL LAGT UT FOR SALG . .9ÅRET 1905 I SOGN OG FJORDANE . . . . . . .10HVORDAN SYNLIGGJØRE ARKIVENE .12NYSÆTER-UTVALGET . . . . . . . . . . . . . . .14DAGSKONFERANSE OG “VEKKELSESMØTE” . . . . . . . . . . . . . . . .15INTERVJUET: RUNE NORDTØMME . . . .16ARKIVUTDANNING I FRANKRIKE . . . . .18BLANT ARKIVARER I ST.PETERSBURG . .20INTERNSIDER:ØSTFOLD IKAS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .23FYLKESARKIVET I OPPLAND . . . . . . . . .23IKA KONGSBERG . . . . . . . . . . . . . . . . .24AUST-AGDER KULTURHISTORISKE SENTER . .24IKA VEST-AGDER . . . . . . . . . . . . . . . . .25IKA ROGALAND . . . . . . . . . . . . . . . . .25BERGEN BYARKIV - SENTRALARKIVET .26IKA HORDALAND . . . . . . . . . . . . . . . .27IKA MØRE OG ROMSDAL . . . . . . . . .27IKA TRØNDELAG . . . . . . . . . . . . . . . . .28TRONDHEIM BYARKIV . . . . . . . . . . . . . .28FYLKESARKIVET I SOGN & FJORDANE29ARKIV I NORDLAND . . . . . . . . . . . . . . .29IKA TROMS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .30IKA FINNMARK . . . . . . . . . . . . . . . . . . .30ISSN 0809 -1145LEDERArkheionDeltakere:Interkommunalt arkiv i Finnmark (IKAF)Interkommunalt arkiv i Troms (IKAT)Arkiv i Nordland (AiN)Trondheim Byarkiv (TBA)IKA Trøndelag Iks (IKATrø)Interkommunalt arkiv Møre og Romdal IKS (IKAM&R)Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane (FS&S)Bergen Byarkiv (BBA)Interkommunalt arkiv i Hordaland IKS (IKAH)Interkommunalt arkiv i Rogaland IKS (IKAR)Interkommunalt arkiv i Vest-Agder (IKAVA)Aust-Agder Kulturhistoriske Senter, Arkivet (AAks)IKA Kongsberg (IKAK)Fylkesarkivet i Oppland (FiO)Østfold Interkommunale Arkivselskap (ØIKAS)Arkheion er medlemsblad for de interkommu-nale arkivene i Norge. Vi er 14 medeiere somrepresenterer 15 av landets fylker. Bladet tarsikte på å være fagtidsskrift for den kommu-nale arkivsektor i landet. Fast redaktør: Steinar Marvik (IKAK)Nansensgate 13616 KongsbergTlf.: 32 86 63 79 Telefaks: 32 72 49 54E-post: steinar@ikakongsberg.no Arkheion - 2#20053AUST-AGDER KULTURHISTORISKE SENTERIKA KONGSBERGTEKST: BERITSTIE/INAHALLE-KNUTZEN>>>Til 7. juni 2005 kunne en rekke kommuner åpne utstillingen ”Gjemt, menikke glemt”. En jubileumsutstilling i forbindelse med oppløsningen avunionen med Sverige for 100 år siden. Utstillingen tok utgangspunkt i dekommunale arkivene.Til sammen 16 kommuner/fylkeskommuner i Aust-Agder, Telemark, Buskerud ogVestfold deltok. Utstillingene ble utarbeidet med utgangspunkt i en prosjektgruppemed medarbeidere fra Aust-Agder kulturhistoriskesenter og IKA Kongsberg.Ønsket var å lage en utstilling for ”folk i farten”. Enenkel og tydelig utstilling som skulle kunne plasseresfor eksempel i et bibliotek, på tannlegekontoret, sko-ler, i servicesenteret på kommunehuset eller i kommu-nestyresalen. Etter diskusjoner om form og omfangpå utstillingen, ble resultatet at utstillingen skulle be-stå av tre deler, eller tre plakater, hvor to er generelleog vektlegger utviklingen på nasjonalt og regionaltnivå. Disse plakatene ble utarbeidet av prosjektgrup-pa i fellesskap. Den tredje delen er spesielt tilpassetden enkelte kommune, og kommunene valgte selv ettema de ønsket å belyse. Disse plakatene ble utarbei-det i kommunene, og det ble lagt vekt på å benyttelokalt arkivmateriale som illustrasjon. Arbeidet medutforming av den spesielle kommunedelen ble utførti samarbeid med arkivledere og kulturarbeidere ikommunene, men også ordførere og rådmenn harvært engasjert.INNHOLDETDel én og del to i utstillingen er delt inn i fem tids-bolker:1905 - 1920 Industrireising og kraftkommunalisme1920 - 1940 Krise og konsolidering1940 - 1945 Okkupasjon og nyordning1945 - 1975 Gjenreising og velferdsutvikling1975 - 2005 Det postindustrielle samfunnetJUBILEUMSUTSTILLINGEN:«Gjemt, men ikke glemt!» Del én har en kort historikk fortalt til de enkelte tidsbolkene,mens del to viser hvordan historien gjenspeiler seg i de for-skjellige kommunale arkivene.Del tre som er laget spesielt for den enkelte kommune er ment som et blikkfang for å skape interesse for resten av utstillingen. Plakatene er av typen RollUp-system med plakatbanner i 80 x 200 cm, papir. Plakatene ble levert med bæreveske slik at utstillingen er enkel å transportere. De fleste kommuneneønsket å benytte utstillingen flere steder i kommunen.TEMA FOR KOMMUNEDELENEBlant kommunene som tilhører arkivet hos Aust-Agder kultur-historiske senter meldte følgende interesse for prosjektet: KommuneTema på del treBirkenesLivet langs elvaEvje og HornnesNikkelverk og industriFrolandSkogsbilveierGjerstadAlmuestaua - riving eller restaureringGrimstadGrimstad i 1905Iveland100 år i mineralriketRisørRisør og Søndeled - to kommuner blir til enTvedestrandTvedestrand, Dypvåg og Holt - tre kommuner blir til enVegårsheiKommunehus anno 1959ÅmliÅmli sentrum veks framIKA Kongsberg inviterte seks av sine kommuner til å delta iprosjektet. Alle de forespurte kommunene takket ja:KommuneTema på del treNøtterøyNøterø Haveby reguleringsplan. En sak fra arkivet 1921Øvre og Deling av Øvre og Nedre EikerNedre EikerPorsgrunnPorsgrunn 1905TinnEn smakebit fra Tinn kommunes arkiver. Plassering av Sam Eyde statuenBuskerud fylkeskommuneHelsevern for utviklingshemmede gjennom 100 år. Fra ”djevelens verk” til vår nye nabo.ÅPNING7. juni 2005 var utstillingene klar for åpning i kommunene.Enkelte kommuner hadde åpning i egen kantine forkommuneadministrasjonens ansatte, andre hadde åpning i forbindelse med siste kommunestyremøte før sommerferien.Noen kommuner knyttet åpningen av utstillingen opp til andre arrangement. De steder hvor forholdene lå til rette for det, ble utstillingen supplert med foredrag, eldre arkiv-materiale, gjenstander og bilder. Utstillingen ble laget som en vandreutstilling. Etterbruk avutstillingen er tilpasset lokale forhold. De fleste deltaker-kommuner oppgir at de ønsket å ha utstillingen stående i kommunehuset en periode, for senere å flytte den til kommunenes bibliotek eller det lokale museet. Det er også planer om å benytte utstillingen på eldresenter, kjøpesenter og i lokalbanken. Enkelte kommuner ønsker også å bruke utstillingen i undervisningssammenheng i grunnskolen.BAKGRUNN OG PROSJEKTGRUPPEUtstillingen er et resultat av samarbeid mellom IKA Kongsbergog Aust-Agder kulturhistoriske senter. Dette er et ledd i de institusjonenes utviklingsprosess som interkommunale arkiv-depot, med tanke på: aktiv formidling av kommunalt arkiv-materiale, læringsprosess for de kommunale arkivmiljøene, ogå vise hvordan kommunale arkiv er gode kilder til kommunalog lokal historie.Prosjektgruppa var satt sammen av medarbeidere ved Aust-Agder kulturhistoriske senter og IKA Kongsberg. ABM-utvik-ling deltok på prosjektgruppens arbeidsmøter. ReklamebyråetSør Stangeby as har stått for layout og teknisk produksjon, ogmedarbeidere ved Aust-Agder kulturhistoriske senter har bidratt med utstillingsfaglig veiledning. Samarbeidsaktørerfor øvrig har vært de deltagende kommunene. Arbeidet startetjuni 2004 og ble avsluttet juni 2005. Prosjektgruppen hadde 6 arbeidsmøter i løpet av året.ØKONOMIIkke uventet ble prosjektets største utgiftspost konsulent-bistand og produksjonen av plakatbannere fra Sør Stangebyeas. Dette beløp seg til ca kr. 280.000,-. I tillegg hadde begge institusjonene reiseutgifter i forbindelse med møter, oppsettog oppfølging av utstillingene. Med bakgrunn i et nasjonaltIKA-utviklingsprosjekt ble det søkt om midler fra ABM-utvik-ling for å utvikle kompetanse på formidling av kommunaltarkivmateriale. Det ble tildelt 90.000,-. >>>4Arkheion - 2#2005 Gjemt, men ikke glemt EVALUERINGDet har vært viktig for prosjektgruppen at utstillingen fikk etprofesjonelt preg. Ved hjelp av rådgiving fra museumstjenesteni Aust-Agder, og profesjonelt reklamebyrå som stod for layoutog teknisk produksjon, synes gruppen at det har lykkes. Det harogså vært en styrke at ABM-utvikling har hatt en representant i prosjektgruppen. Prosjektgruppen ønsket også å etablere nettverk i kommunene som en kunne dra nytta av ved senereprosjekter. Flere medarbeidere og fagsektorer i kommunene giruttrykk for at de i større grad ser betydningen av bevaring avarkivene, også i en historisk sammenheng. Ved å forbedre tids-skjemaet vil en kunne utnytte dette nettverket på en bedremåte ved en senere anledning. Prosjektmedarbeiderne mente istarten på arbeidet at man hadde god tid, men endte opp meden svært hektisk sluttfase. Det var litt frustrerende for med-arbeiderne, og antagelig også for reklamebyrået som stod forden tekniske produksjonen.Arkivsektoren får i sin helhet lite oppmerksomhet i media.Jubileumsutstillingen fikk omtale i flere lokalaviser. Arkivenebør likevel bli enda flinkere til å bruke pressen, muligens vedbruk av kjendiser til å åpne utstillinger, holde foredrag, kåserieller lignende. Prosjektgruppen merket seg også at utstillingenfungerte enda bedre der kommunene selv hadde utvidet utstillingen med foredrag, flere bilder, gjenstander eller dokumenter. Ved senere utstillinger ønsker en ikke å legge åpningsdato så tett opp til ferien på grunn av ferieavviklingbåde i institusjonene og kommunene.IKA Kongsberg og AAks, arkivavdelingen takker deltaker-kommunene, medhjelpere i Aust.-Agder museumstjeneste, Sør Stangeby reklamebyrå og ABM-utvikling for godt sam-arbeid. ABM-utvikling takkes spesielt for økonomisk støtte som er gitt til prosjektet. •Arkheion - 2#20055t >>>6Arkheion - 2#2005 GENERELTDet var først i 1985 at det ble gitt en felles lov for stortings-valg, fylkestings- og kommunestyrevalg i Norge. Før detteble disse valgene regulert av ulike lover. Går vi tilbake til detlokaleselvstyrets tidligste år, var det slik at på landet sto presten for stortingsvalget og fogden/lensmannen for kommunevalget. I byene var det magistraten og formann-skapet, altså et valgstyre, både ved stortingsvalg og kommu-nevalg. På slutten av 1800-tallet kom dette til å endre seg. I1898 (kommunevalg) og 1900 (stortingsvalg) ble det innførtvalgstyrer også for landdistriktene. For byer kan det altså finnes kommunalt arkivmateriale knyttet til valg tilbake til1814/1837. I landdistriktene kommer det først slike arkiver ihhv. 1898 og 1900. Administrasjonsapparatet ved stortings-valg og kommunevalg er forholdsvis likt. Dette apparatet bleogså brukt ved andre valg og avstemninger. For de som eropptatt av lokale studier av 1905 er dette viktig å merke seg.Dette betyr nemmelig at en sentral arkivserie som valgstyretsmøtebok var etablert i alle landets kommuner i 1905. Dettebetyr også at referater etter et lokalt valgstyres håndteringav folkeavstemningen 13. august 1905 om unionsoppløs-ningen og 12. og 13. november 1905 om kongevalg med storsannsynlighet er å finne i valgstyrets møtebok.Lovgivningen for valgstyrenes sammensetning og adminis-trasjon har vært forholdsvis lik. Valgstyrene har imidlertidhjemlet sin virksomhet i ulike lover alt etter hvilket valg de skulle stå for. I mange tilfeller ser vi at de har brukt desamme protokollene uansett valgtype. Derfor kan det værevanskelig å skille ut særskilte arkiver for valgstyret ved stortingsvalg, kommunevalg, folkeavstemninger og andre avstemninger. Det er imidlertid mange eksempler på at deforskjellige valgtypene har fått hver sine protokollserier, stor-tingsvalg og folkeavstemninger i en serie, valg av kommune-styre og kommunale avstemninger i en annen serie. Dette harvært relativt vanlig når det gjelder møtebøker hvor manfinner valgstyrets forhandlingsbok for stortingsvalg og til-svarende valgstyrets forhandlingsbok for kommunevalg.LESESALSERFARINGEREtter å ha bygget et moderne spesialrom for arkiv fikk iInterkommunalt Arkiv i Rogaland IKS (IKA Rogaland) medhjemmel i arkivforskriften §5-1 i 2002 overført depotansvarfor alt eldre og avsluttet arkiv fra sine medlemskommunerfor oppbevaring og betjening. I løpet av 2002/3 ble relativtstore volumer med ordnet og katalogisert eldre og avsluttetarkivmateriale hentet inn fra våre medlemskommuner ogsatt opp i dette nye arkivmagasinet. IKA Rogaland er sam-lokalisert med Statsarkivet i Stavanger og vi har felles lesesali Bergelandsgaten 30 i Stavanger. Etter dette har vi ved IKARogaland opplevd en stadig økende forespørsel om innsyn ideponert kommunalt arkivmateriale på lesesal, og i 2004 og2005 har en del av disse forespørslene dreid seg om 1905.Det vi har merket oss ved slike forespørsler er at de som harspurt om innsyn for å leite etter dokumentasjon om hvordan1905 ble opplevd lokalt svært ofte først har spurt etter for-mannskapets møtebok for perioden. Relativt raskt har dekommet tilbake og sagt: Vi finner lite og ingenting her. Etterdette har vi vanligvis funnet fram valgstyrets møtebok fordem. Da får ofte pipa en annen lyd og det hele ender med at vi som betjener arkivene ofte må stå å kopiere fra arkiv-stykket. Dette betyr nok at valgstyrets møtebok i mange tilfeller er en bedre kilde til lokale studier av unionsoppløs-ningen i 1905 enn arkivsaker etter formannskapet.HVA KAN SÅ MØTEBOKA TIL VALGSTYRET FORTELLE OM 1905? - NOEN SMAKEBITER FRA ROGALANDDet er jo klart at her kan det sies mye, men for å fatte oss ikorthet har vi valgt å gjøre en enkel undersøkelse i noen utvalgte kommuner sine arkiver knyttet til følgende tema:•Nevnes folkeavstemningene i perioden juli til desember 1905 i formannskapets møtebok?•Hvor mange sider med referat er det om folkeavstem-ningene i 1905 i valgstyrets møtebok?•Hvordan har valgstyret organisert sine møtebøker?•Hvordan var valgresultatet?ValgstyretSOM KILDE TIL LOKALE STUDIER AV 1905IKA ROGALANDTEKST: SIGVEESPELAND Arkheion - 2#20057Vi har valgt følgende kommuner: Klepp, Egersund, Høle ogHøyland (de to siste er i dag del av Sandnes). Når det gjelderHøyland så er det interessant å merke seg at de hadde fellesvalglokale med Sandnes by i forsamlingslokalet ”Elim”. I re-feratet i valgstyrets møtebok i forbindelse med valget den12. og 13. november 1905 heter det: ”I afstemningslokaletsendeværelse var afdelt 6 lukkede rum. Mandtallet og valg-styret var delt saaledes at Høyland benyttede den ene sideaf valglokalet og Sandnes den anden side”. Men de samar-beidet ikke bare om avviklingen av valget. De samarbeidetogså om manntallet og førte felles referat for valgstyret.Det heter f.eks. i referatet fra valget den 12. og 13. novem-ber 1905: ”Af mandtallet som 13. august d.a. havde 1264 ef-fektive stemmeberettigede, undtagne 10 som siden den tider afgaaede ved døden og til 2 den gang stemmeberettige-de - en i Høyland og en i Sandnes - føiedes suspensjons an-merkning. 10 nye - nemmelig 6 fra Sandnes og 4 fraHøyland - oppførtes på listen som stemmeberedtigede. Herskal saaledes vis være 1262 effektive stemmeberettigede ivalgsonet”. Dette eksemplet på at flere kommuner sam-arbeidet om avviklingen av disse valgene i 1905 ser vi også ide andre møtebøkene som vi har brukt som grunnlag fordenne artikkelen. Dette gjelder f.eks. protokollen etter Hølevalgstyre hvor protokollen på omslaget har tittelen:”Forhandlingsprotokoll for valgbestyrelsen i Høgsfjord” oghvor referatene dekker kommunene Høle og Forsand. Nårdet gjelder Egersund by ser vi av møteboka, eller ”valgbog”som det heter der, også har informasjon om valget iEigersund herred og Ogna kommune (som i dag er en del av Hå kommune). I møteboka til Klepp valgstyre finner viderimot ingen spor av samarbeid mellom kommuner.Protokollene er altså ofte proveniensmessig knyttet til enkommune men de dekker flere. >>>>>>Sandnes kommunes arkiv ved IKA RogalandFotograf: K. K. KleppeKongetoget i Sandnes 1906NEVNES FOLKEAVSTEMNINGENE I FORMANNSKAPETS MØTEBOK?Klepp:IngentingHøle:IngentingHøyland:IngentingEgersund:Folkeavstemningene nevnes i en sak hvor formannskapet bevilger penger til å gjennomføre valgene.HVOR MANGE SIDER MED REFERAT ER DET I VALGSTYRETS MØTEBØKER OG HVORDAN ER DE ORGANISERT?Sider referat:Organisering av møteboka:Klepp:5Egne forhandlingsbøker for stortingsvalg og kommunevalgHøle:7En samlet valgprotokoll for et valgstyre for flere kommuner (Høgsfjord som dekket kommuneneHøle og Forsand)Høyland:10, 25Egne forhandlingsbøker for stortingsvalg og kommunevalgEgersund:6Egne forhandlingsbøker for stortingsvalg og kommunevalg 8Arkheion - 2#2005 Høyland:Klepp:Høle/Høgsfjord:Egersund:Valgsted:Forsamlingshuset Klepp Stedene:Stedene:Elimhovedkirke• Høle• Ogna• Forsand• Eigersund• Dirdal• Egersund (by)• LysebotnValgstyret møtte i gymnastikklokalet iEgersundValgavvikling beskrevet:JaJaJaJaStemmeberettigede:1262-6581563Avgitte stemmer:--6241129Godkjente stemmer:--618-Myndige som ikke får stemme (suspensjonsmerknad):9851Forfaldsanmeldelser (forhåndsstemmer):1413885199Godkjente forhåndsstemmer:1283579172Forkastede forhåndsstemmer:133627JA stemmer:11864536181128NEI stemmer:0--1Blanke:1---Formidlet:Telegrafisk Telegrafisk Ikke oppgittIkke oppgitttil Justisdep. til Justisdep.VALGRESULTAT UNIONSOPPLØSNINGEN 13. AUGUST 1905Høyland:Klepp:Høle/Høgsfjord:Egersund:Valgsted:Forsamlingshuset KleppStedene:Stedene:Elimhovedkirke• Høle• Ogna• Forsand• Eigersund• Dirdal• Egersund (by)• LysebotnValgstyret møtte i gymnastikklokalet iEgersundValgavvikling beskrevet:JaJaJaJaStemmeberettigede:12646571377Avgitte stemmer:1031384509-Godkjente stemmer:10293825041014Myndige som ikke får stemme (suspensjonsmerknad):254Forfaldsanmeldelser (forhåndsstemmer):92305486Godkjente forhåndsstemmer:84254978Forkastede forhåndsstemmer:8558JA stemmer:796355387818NEI stemmer:23327117196Blanke:2--3Formidlet:Telegrafisk TelegrafiskIkke oppgittIkke oppgitttil Justisdep.til Justisdep.VALGRESULTAT KONGEVALGET 12. OG 13. NOVEMBER 1905OPPSUMMERINGDenne enkle undersøkelsen bekrefter med all tydelighet at vårelesesalserfaringer stemmer. Det er valgstyret og arkivene etterdisse, først og fremst møtebøkene, som forteller mest om folke-meningene lokalt omkring de store politiske spørsmålene i for-bindelse med unionsoppløsningen i 1905. Her har vi på en enkelmåte trukket ut noen faktaopplysninger fra noen utvalgte kom-muner som sier litt om hvordan disse folkeavstemningene blegjennomført lokalt og hva resultatet ble. En hovedkonklusjon erat man i 1905 var entydig for oppløsning av unionen medSverige i de kommuner vi har undersøkt. I kongevalget var manikke fullt så enige, selv om flertallet for monarkiet var stort. Fra alle de arkivstykkene som vi har brukt som kilder kan detogså hentes ut mer informasjon. Bl.a. så navngis og/eller begrunnes alle forkastede forhåndsstemmer. Vi finner eksempelat forhåndsstemmer ble forkastet fordi velgeren har mottattfattigunderstøttelse eller det er gjort tekniske feil i forbindelsemed stemmegivningen, f.eks. så banale ting som at konvoluttenikke er klebet igjen før den ble lagt i urna. Det er også klart dokumentert i protokollene at det foregikk en god del inter-kommunalt samarbeid i forbindelse med avviklingen av valgene.Dette er altså et spennende materiale. •>>>Valgresultater 1905KongevalgetUnionsoppløsnning Arkheion - 2#20059For 15.000 kroner ville antikvariatet i Oslo selge to dokument-mapper som inneholdt manntallslister fra Grimstad fra 1905.Sammen med manntallslistene lå også diverse artikler om resultatet av de to folkeavstemmingene.Det var ”Samler og antikkbørsen” som skrev en artikkel omde historiske dokumentene som var til salgs. Denne historienble plukket opp av Grimstad Adressetidende, og dermed bragtut i offentligheten. Antikvariatet fikk kjøpt disse dokumentene for en godstund tilbake, og har hatt de liggende i påvente av jubileet i 2005. Manntallslistene ble brukt i forbindelse med folke-avstemmingen for eller mot fortsatt union med Sverige 13. august 1905, og i folkeavstemmingen 12. og 13. novembersom gjaldt republikk eller monarki. Etter at Agderposten hadde skrevet om dokumentene, ble saken tatt tak i av Aust-Agder kulturhistoriske senter. Det blepresisert at dette var offentlige dokumenter på avveie, somskulle ha vært avlevert til Statsarkivet. Statsarkivet ble infor-mert om saken, og tok dette igjen opp med Riksarkivet. Etterat Riksarkivet tok kontakt med antikvariatet havnet dokumen-tene til slutt i Statsarkivet i Kristiansand, der de hører hjemme.Dermed er disse historiske dokumentene sikret for ettertiden,og er tilgjengelig for innbyggerne på lesesalen på statsarkivet.VALGSTYRET OG MAGISTRATENValgene i 1905 ble gjennomført av valgstyret, som bestod avmagistraten og medlemmene av formannskapet. Magistratenvar en statlig embetsmann med en rekke juridiske, administra-tive og forvaltningsmessige oppgaver. I tillegg utførte han endel kommunale oppgaver. Valgstyret var en kommunal nemnd,men det har vært vanlig å tillegge administrasjonslederen storbetydning når man bestemmer arkivmaterialets tilhørighet.Dermed anses valgmaterialet ogmanntallene i denne sammen-heng som en del av magistra-tens arkiv, og arkivmaterialeter da å regne som statlig. •1905-manntallBLE LAGT UT FOR SALGTidligere i år ble 1905-manntallene fra Grimstad lagt ut for salg hos et antikvariat i Oslo.Manntallene ble tatt opp i forbindelse med folkeavstemmingene i 1905. Dette er offentlige dokumenter som var på avveie.1905-manntall: Tidligere i år ble 1905-manntallene fra Grimstad for-søkt solgt, men arkivverket grep inn og protokollene befinner seg nåpå Statsarkivet i Kristiansand. (Avfotografert: Tore Knutsen, AAks)Folkeavstemning 1905: Stortinget besluttet 28. juli 1905 å holde en folkeavstemning om ja eller nei til unionsoppløsningen med Sverige. AUST-AGDER KULTURHISTORISKE SENTERTEKST: INGEMANFREDBJØRLINManntallslister fra 1905 Next >